Hva tåler stedets brønner, jordsmonn og årstidsvariasjoner, og hvilke rensemetoder, former for gjenbruk og godkjenninger er aktuelle?

Vann vi kan stole på

Det ses for seg flere brønner forvaltet av fellesskapet, med egnet rensing og distribusjon til bygninger, andre drikkevannspunkter og slokkevannsforsyning, inkludert hydranter. Brønnvann regnes ikke som drikkbart uten behandling; antall brønner, kapasitet og systemutforming må vurderes av fagfolk.

Fellesanlegg og anlegg i bygningene skal etter planen forvaltes av fagfolk, ikke av beboere som tekniske vedlikeholdere. Krav til godkjenninger, fordeling og betaling må fortsatt avklares. Måling kan avdekke lekkasjer og bidra til vannsparing; den avgjør ikke i seg selv hvordan vannet skal prises.

La bakken puste

Hold arealet med tette flater så lite som mulig. Gjennomtrengelige gangveier der det passer, og beplantede områder som holder tilbake regnvann, vil kunne hjelpe nedbøren ned i grunnen. Gjenbruk av forsvarlig renset avløpsvann og tilbakeføring til grunnvannet tilpasset stedet er en annen del av kretsløpet – ikke tilførsel av urenset avløpsvann eller en antakelse om at infiltrasjon er trygt overalt.

Regnvann fra tak kan brukes til egnede formål som ikke krever drikkevann, som vanning og toaletter. Gjenvinning av gråvann i bygningene er også verdt å vurdere; Hydraloop er ett eksempel, ikke et valgt system for alle bygninger, alt avløpsvann eller drikkevann.

Åpne spørsmål

1. Hvilke mengder kan tas ut, samles, lagres og gjenbrukes ansvarlig?

2. Hvordan beskytter systemene naturlige vannveier og leveområder?